27. Februar, 2010 av Linn i Kina
Dette er en ny bloggoppdatering fra en gammel begivenhet: en helgetur som en fransk venn og jeg tok til Jinan og Qufu i begynnelsen av desember. Jinan er hovedstaden i Shandong-provinsen, og Qufu er føde- og studiebyen til Konfutsius, og også stedet han er begravet.
Konfutsius levde på 500-tallet f.Kr. Han grunnla konfustianismen (logisk nok), som går ut på å skape harmoni i samfunnet. Måten man får harmoni er ifølge Konfutsius ved å følge strenge regler for hierarki i samfunnet, basert på rang, alder og kjønn. De som hersker skal på sin side være kloke og vise velvilje overfor de som er under dem. Konfutsianismen er en av de tankeretningene som har hatt størst innflytelse på kinesisk kultur og samfunnsliv.
Turen vår, derimot, var ikke bare harmonisk, men preget av reising: vi reiste med tog, bildrosje, elektrisk-sykkeldrosje og til fots. Lørdags morgen dro vi fra Beijing til Jinan, på kvelden videre til Qufu, og tilbake til Beijing søndags kveld.
Elektriske sykkeldrosjer og (ikke-elektriske) sjåfører i Qufu.

Disse kjørte vi ikke med.

Og ikke disse heller, inne på gravplassen til Konfutsius og etterkommerne hans.

Det var én ting med togbillettene våre som vi ikke var helt fornøyde med… Både fra Jinan til Qufu (2,5 timer) og fra Qufu til Beijing (9 timer) hadde vi “Ikke-sete”. Det vil ståplass. For å løse dette problemet løp vi til kantinevogna så fort vi kom på toget fra Jinan, og der satt og bestilte mat vi til vi var fremme.
Menyen i kantinevogna.

Kantinevogna.

På tilbaketuren til Beijing var det ikke like lett, fordi andre hadde tenkt på samme måte som oss, og vi fikk ikke plass i kantina før vi hadde passert Jinan, altså etter tre timer. Før dette ble vi tilbudt plassene til andre som hadde rukket å kjøpe hardt sete, og frekke som vi er, tok vi imot tilbudet i noen minutter.
I byen Qufu bor det omlag 60 000 mennesker. Det er med andre ord et veldig lite sted i kinesisk målestokk. Det går bare ett tog gjennom byen hver dag, og ellers er det ganske stille her. Det var Konfutsius’ etterkommere som bestemte dette, fordi de mente at tog ville forstyrre mesteren i hans hvile.
Togstasjonen i Qufu ser derfor slik ut.

Togstasjonen i nabokommunen er både større og bedre utbygd. Vi dro hit for å prøve å få andre billetter.

Mange steder i Kina får du bare kjøpt togbilletter fra den stasjonen du befinner deg på. Altså kan du ikke kjøpe returbillett før du er kommet frem til dit vil returnere fra, og hvis du vil ha billett til et annet tog, må du reise dit toget går. Derfor var det verdt et forsøk å dra til Yanzhou, men etter at vi hadde tatt taxi tur-retur Yanzhou–Qufu var det bare taxisjåføren som var fornøyd.
Det var også nesten umulig å finne taxi om kvelden, så et lite øyeblikk var jeg redd vi ikke ville komme oss tilbake til hotellet etter vi hadde spist.

Men man drar ikke til Qufu for å oppleve det nattlivet. Klokka ni på kvelden var de aller fleste steder stengt, og den eneste restauranten vi fant som var åpen var KFC, og de kastet oss ut etter en halvtime. Det som derimot er flott i Qufu, er turiststedene: templene, palassene, og gravstedet til Konfutsius og etterkommerne hans.
Konfutsius sitt kinesiske familienavn er “Kong”. Det som er interessant er at nesten alle i Qufu har i dag Kong som familienavn. En dame på toget fra Qufu til Beijing het Kong, alle servitørene vi hadde het Kong, og da vi tok drosje var det jammen et par av taxisjøførene som het Kong også. Nå skal ikke jeg hevde at alle disse menneskene har falske familienavn, men ville det ikke mistenksomt om alle i Skien plutselig het “Ibsen” til etternavn?
Her er fra palasset der etterkommerne til Konfutsius bodde i flere generasjoner.

Tradisjonelle bygninger i Kina er bygd i lengden, ikke i høyden, og derfor har de største templene og palassene en utstrekning på flere hundre, i blant tusen meter.

Konfutsius’ etterkommere het Kong på ordentlig, og de bodde i dette palasset frem til slutten av 1940-tallet, da de dro videre til Taiwan.
Denne etterkommeren har et bilde til ansikt, og en tegning til kropp.

Det må ha vært vanskelig for ham når han skulle bade.
Et tårn fra palasset.

En konfutsianer kan ikke være tjukk.

Et lysthus fra palasset.

Bannersamlingen til Kong-familien.

Det var mange fascinerende ting ved det konfutsianske palasset, blant annet var det en hvit mann der, og han vasket hendene sine.

Detalj fra palasset.

Vi besøkte også et par templer i Qufu, som tempelet til Yan Hui, en av disiplene til Konfutsius.


Fargen rød har alltid blitt sett som en god, lykkebringende farge i Kina.

Her er fra det konfutsianske tempelet i Qufu, det største konfutsianske tempelet i verden.

Veldig imponerende.


Detalj fra tempeltrappene.

Porten inn til den konfutsianske gravplassen er stor.

Gravplassen er også diger, så bruken av turistbusser er ikke helt malplassert.

Her hviler altså Konfutsius. Han døde i 479 f.Kr.

Statuer fra gravplassen.

Vi hadde bare tid til å gå i utkanten av gravplassen, men for de med bedre tid går det an å spassere lenge i fred på veien i skogen, mellom alle generasjonene med konfutsianere som ligger der.

Eller man kan sparke litt i løvet i utkanten. (Det var så mye!)

Men typisk for dette landet, så finnes det båser med turisteffekter og brusautomater over alt der det kan være turister.
Dette er fra utenfor porten til Konfutsius’ gravsted.

Disse tingene får man derimot kjøpt innenfor porten til det konfutsianske tempelet.

De store blyantene er spesielt relevante.
Vintermånedene må være harde for de som lever av å selge turisteffekter i Qufu. Bortsett fra franskmannen og jeg var det ikke mange turister i byen mens vi var der; det var ikke mange folk i det hele tatt.

Denne mannen snakket engelsk, og prøvde å få oss til å ansette ham som guide ved å følge etter oss og fortelle oss at vi ikke forstod noe.

Barna i Qufu er derimot ekstra søte.

Kanskje til og med litt søtere enn andre steder.

Jeg har ingen bilder fra Jinan, fordi jeg klarte å glemme igjen kameraet mitt da vi la fra oss bagasjen på togstasjonen. Hvis jeg ikke hadde gort det, ville jeg ha noen bilder av kilder, parker med store vann og offentlige parker uten vann.
Del dette