Ting som er gode
Som alle andre steder, har det også vært kaldt i Beijing de siste ukene. Utendørs er det skikkelig ille, og innendørs er det nesten like ille. Men jeg har tepper og varmeovn, og takeaway mat fra rimelige restauranter i nærområdet.
Og når det allikevel er så kaldt, hvorfor ikke klippe seg hos “Eskimo hair”?

Jeg klarte å komme meg til skolen første juledag, men vi var bare fire stykker som møtte til første time. Til siste time hadde vi klart å bli seks stykker: to koreanere, to japanere, en mongoler og jeg. Men jeg må innrømme at jeg skulket både lille julaften og den faktiske julaften. Det går ikke an å gå på skolen disse dagene…
Beijing vintermorgenmote.

Det har vært så kaldt at når jeg har syklet til skolen klokka 7:30 om morgenen, har jeg hatt på meg to luer, opptil fem lag med klær, og et aggressivt blikk så folk skal la sykkelen min passere. Men når det er ti minusgrader, sterk vind og kulda hogger seg inn under fingerneglene til tross for tjukke hansker, så er det fint at lufta i det minste er klar. Vinden blåser forurensinga bort.
Hvis det hadde vært lettere å finne ledige taxier om morgenen, eller bussene var litt mer samarbeidsvillige med skoleveien min, ville jeg tatt dem. Men som det er nå, må jeg sykle uansett vær, fordi skolen ligger altfor langt unna til at jeg kan gå.
For å gjøre sykling litt triveligere har jeg derfor puttet litt jul i sykkelkurven min.

Alt hjelper. Dessuten finnes det ting som dette i nabolaget til skolen min:

“Feixi Old Hens” (Feixi gamle høner) er en kinesisk fast food-restaurant som fungerer nesten som McDonald’s, bortsett fra at alt er kylling-basert. På dette brettet er: kyllingsuppe, kyllingpudding, brokkoli, ris og en veldig liten fruktsalat. Alt dette for 17 yuan (14 kroner), og du får det med én gang. Kyllingpudding er forresten ikke like ekkelt som det høres ut.
Andre gode ting:
Delfiner som også er Michael Jackson, og som bruker tradisjonelle kinesiske klær. Fra et stort kjøpesenter ved T-banen.

En blekksprut som spiller trommer, fra det samme kjøpesenteret.

To venninner og jeg dro og fikk neglene våre fikset første nyttårsdag. På ingen måte nyttig, men de ble fine:

En liten gate ved Den forbudte by, midt i Beijing, fra før kulda overtok.

Pekingand, fra den samme gata.

Pekingand er godt når det er ferdigstekt.
Julepynt, Beijingstil.

Den lille gata etter at mørket kom.

Parallellgata er litt større.

Jeg hadde dessuten den aller siste skoledagen min for dette semesteret på fredag. Jeg skal få fri til å lese til de avsluttende eksamenene neste uke, og deretter har jeg litt over en måned med fri fra alt [skole]styr. Jeg tok opp lyden av skoleklokka vår den siste skoledagen.
Når det gjelder leiligheten, derimot, fortsetter styret å komme. Den kinesiske skuespilleren flyttet inn her sammen med moren sin og agenten sin, som Herr Solbriller presenterte som broren hennes. (Det tok ikke lang tid før den latviske samboern min og jeg skjønte at de ikke var i slekt.) Etter omtrent en uke flyttet moren ut, og første nyttårsdag, etter 20 dager, flyttet også de to andre ut. Jeg våknet til lyden av kjeler som skramlet og møbler som ble dratt over gulvet. Da jeg kom ut i stua stod Herr Solbriller der og sa at det kinesiske paret skulle flytte ut, og at han skulle flytte inn — inntil en ny person skal komme og bo her. Nå sitter han i stua og prøver å overtale meg til å tro at han er en ærlig person, og at jeg burde bli, men sannsynligheten for at jeg flytter til et studentrom ved universitetet mitt blir større og større hver dag. Det kunne vært en god ting det med.
Skrevet i Sett og hørt | Ingen kommentarer »















































































