Norske bokstaver har kommet

Da jeg skrev dette innlegget satt jeg på en datamaskin på hotellet i Huangshan, men nå er jeg på The Bridge i Beijing, har akkurat funnet en leilighet jeg forhåpentligvis skal bo i det neste året. Jeg var selvfølgelig ikke smart nok til å ta bilder, men det kommer når jeg skal flytte inn 22. august. Resten av dette innlegget er fra den siste dagen min i Huangshan (i går).

Jeg sitter og bruker tid mens jeg venter på å kunne dra. Flyet går ca halv ti om kvelden, og det eneste jeg har gjort siden jeg sjekket ut i dag tidlig er å prøve å få tiden til å gå litt fort. For å gjøre det ekstra vanskelig har jeg begynt å føle meg dårlig, den typen følelse man får i halsen rett før man blir forkjølet. Og det er kanskje det siste jeg trenger, nå som jeg må tilbake til Beijing og finne et sted å bo og starte hele byråkratiprosessen.

Derfor jeg kjøpt medisiner mot forkjølelse i dag: for å helgardere meg gikk jeg på et moderne apotek og kjøpte noen kapseler, og på et tradisjonelt apotek og kjøpte noe pulver. Den tradisjonelle medisinen er så utrolig mye mer interessant enn den moderne! Pulveret smaker søt lakris, og det står blant annet at det inneholder peanøtter og en eller annen del fra okse som jeg ikke kjenner igjen tegnet for. Først skjønte jeg ikke hvordan jeg skulle ta det. Det står “Taes oralt”, men skulle det blandes i vann eller bare spises? Så jeg prøvde å spise det, og det gikk helt fint. Kina er et morsomt land å bli syk i. (Bilder kommer i neste post.)

Jeg føler meg uansett mye bedre etter at jeg har begynt på de to medisinene, men det kan være varmen også som har løst opp halsen litt. Jeg har vandret rundt i Huangshan by siden jeg sjekket ut, mens bagasjen min har vært på hotellet. Servicen på dette hotellet er virkelig flott. Hvis du noen gang skal til Huangshan må du bo på Lao Jie Kou, eller Old Street # 1.

Mens jeg vandret rundt i dag hadde jeg kanskje den fineste opplevelsen min på denne turen. Jeg gikk under trærne langs den store elva ved siden av hotellet mitt, og kom til en del av byen hvor det er få butikker og ingen turister. Der stod jeg og så på vannet under meg. Ved elvebredden stod det en fisker og kastet snøret sitt gjennom søppelet i vannkanten. Selv om det er lite forurensing i lufta er det en del søppel i vannet, som det jo er i de fleste elver i byer.

Litt lengre borte fra meg stod en eldre dame som også betraktet elva og trærne. Det var stille og mildt i skyggen, og elva var grønn og full av solspekker. Jeg hilste på henne, og hun hilste tilbake. Så kom hun bort, og vi begynte å prate sammen. Plutselig stod det sju gamle damer og to gamle menn sammen med meg, og vi snakket sammen om livet i Huangshan, prisen på håndvifter, og at jeg burde finne en kjekk kineser som jeg kunne ta med tilbake til Norge (deres forslag).

Huangshan er virkelig ett av de beste stedene å komme på ferie til. Det er så fredlig her. Trafikken er travel som andre steder i Kina, men fordi det ikke bor mange folk i byen blir den mindre stressende enn for eksempel i Beijing: her kommer du deg alltid raskt over veien, og det er ikke uhorvelig mange scootere som prøver å kjøre deg ned. Bare noen få. Folk her er ikke veldig vant til utlendinger, men når du snakker med dem eller bare sier “Hei!” er de nesten alltid imøtekommende. Også er maten her veldig bra. Huangshan har blant annet søte småretter som sin spesialitet, og det er en av de tingene jeg er en spesialist på å spise.

Oppdatering: Nå har jeg fått tilgang til internett på min egen data, og derfor er det æ, ø og å i denne posten. Men hvis jeg har oversett et par steder hvor det fortsatt står ae/ oe/ aa, så er det bare fint hvis du sier ifra.

Del dette