Snufsing
Beijing er en forurenset og folkerik by, og det krever ingenting før man (jeg) blir syk her. På sommeren er det stor forskjell på temperaturen inne og ute; da er det iskaldt innendørs på grunn av aircondition’en, og stekende sol ute. Om vinteren har man den kalde vinden utendørs, og det er litt varmere, men sjelden direkte varmt, i leilighetene, på skolen og på restauranter.
Derfor er det andre gang jeg er forkjølet i løpet av de tre og en halv månedene som jeg har vært her. Første gang kom mens jeg var ute og reiste i sommer, rett før jeg skulle finne leilighet i Beijing. Jeg var innom to apoteker da jeg besøkte Huangshan: et moderne og et tradisjonelt, og jeg hadde fortsatt en pose igjen av pulveret i går, så det drakk* jeg opp da.
Esken til pulveret.
Pulveret.
Tilsett varmt vann, og du får en varm lakrisdrikk som skal være bra for helsa.
Jeg synes den er god, men i Norge spiser vi jo lakris for moro skyld. I Kina er det medisin, og jeg har aldri opplevd at noen her synes lakris er godt. Og ingen utenfor Norden spiser salt lakris, bare søt. Jeg trodde at salt lakris var vanlig i hele verden, men prøv å gi en IFA til en amerikaner. Resultatet er ikke noe man bygger vennskap på.
Jeg har forresten hørt om beijingere som har flyttet til Oslo, og fordi lufta i Oslo er så ren (ja, ren), så har ikke immunforsvaret deres hatt noe å jobbe mot, og de har utviklet allergier. Jeg vet ikke om det er sant, men det er litt morsomt; Beijing gjør oslofolk syke, fordi immunforsvaret deres ikke er sterkt nok, og Oslo gjør beijingere syke fordi immunforsvaret deres er for sterkt.
Nå må jeg gå å blåse meg i nesa for trettihundrede gang, deretter skal jeg hoste litt og synes litt mer synd på meg selv. Kleenex med balsam og sympati mottas med takk på tre språk.
.
*Man skal visst ikke spise det.
18. November, 2009 kl 16:36
Heh, jeg ga en lakristgyggis til en koreaner, vel vitende om at hun sansynsligvis ville hate den. =D *is evil*
Men salt lakris er det som er aller best! Jeg liker faktisk ikke søt lakris.
18. November, 2009 kl 16:45
Hva slags reaksjon fikk du?
Nei, jeg liker ikke søt lakris heller. Da skal den være veldig spesiell. Når det gjelder smak er det meste subjektivt, men dette er en objektiv sannhet: salt lakris er bedre enn søt, og resten av verden tar feil.
18. November, 2009 kl 20:16
Hun var veldig høflig og sa at hun ikke trodde hun klarte å spise den. XD
Go salt lakris!
18. November, 2009 kl 23:30
Salamtek ya azizati!
Hm, jeg har faktisk aldri sett lakris til salgs i Syria. Jeg tror jeg må ut på lakrisjakt etterpå.
19. November, 2009 kl 01:37
OI oi oi , pass deg for TCM urte greier. Flesteparten av de greiene er peppret med kvikksølv (muligens for evig liv?), så vær påpasselig!
-Kilde: urtemannen fra AKHS som sletter sine egne powerpoints.
Føler med deg forresten. Er syk selv og har blandt annet rennende nese og sår hals +++
God bedring!
19. November, 2009 kl 06:45
Jaja, noe skal det jo være man må sloss mot. Slike basselusker er jo forholdsvis snille allikevel, da. Det er bare å snyte seg, hoste litt slik at andre blir smittet, og så kose seg ekstra godt når de blir snørrete, og når de synes synd på seg selv. Om det kan være litt trøstete (heter det det?) så har du det ikke værre enn meg når jeg er stormforkjølet. Da er jeg syk, da!!
19. November, 2009 kl 09:39
Æspen, det er ikke noe særlig. Jeg kjøpte pulveret på et ordentlig apotek, og ikke på gata, og det er en av de meste solgte medisinene for forkjølelse som finnes her, så jeg tror det skal være greit, men man vet jo aldri. Jeg skal sjekke blodet mitt når jeg kommer hjem i alle tilfelle, fordi det blir til at man spiser mye rart når man er borte.
Pappa, haha! Ja, jeg vet; du er den sykeste av dem alle når du er syk!
Kjersti, 非常感谢你！良朋密友
19. November, 2009 kl 21:25
Du sier noe. Jeg la fort merke til at sommerallergier jeg er plaget med i Oslo var helt - HELT - fraværende her.
Men når luftkvaliteten er på sitt verste har jeg konstant klaus, så det er jo en trade-off.
19. November, 2009 kl 23:46
Klaus ved luft med tekstur: det er du ikke alene om! Den beste trøsta jeg har er at alle (uansett jobb, grad eller familienavn) må puste den samme lufta, og det hjelper litt. Og så er det fint å tenke på at jeg skal tilbake til Oslolufta, hvor blå himmel er blå, om et halvt år.