Sanlitun 三里屯
Bar- og ambassadedistriktet i Beijing heter Sanlitun. Det tar mellom 30 minutter og en time å komme seg fra Wudaokou (hvor jeg bor) til Sanlitun, avhengig av transportmiddel og traffikkorker. Skredderen som lagde pukkelrygg-kjolen min holder til i Sanlitun, men mange kommer også hit for å kjøpe importerte varer. På grunn av ambassadene er det lett å få tak i ting som Wasa knekkebrød og fransk ost her.

Sanlitun er morderne, med merkevarebutikker som Vero Moda, Cartier, Peppes Pizza…


…gullbygninger…

…men har også mindre lovlige butikker, som DVD-butikkene i bakgatene.

DVD-buikkene er kanskje rønner på utiden, men på innsiden er de svært så moderne; her får man kjøpt DVD-versjoner av filmer som ikke har kommet på kino ennå. Og ikke at jeg noensinne ville kjøpt noe sånt, men de koster ca 10 yuan per DVD (ca 8–9 kroner).
I Sanlitun kan man også spise og drikke godt, med smoothiekiosk…

…restauranter og småkaféer…

…og det viktigste av alt: en italiensk gelateria.

I Sanlitun finnes de fleste ambassadene, men hovedgrunnen til at folk kommer hit på kveldstid er bargata. Det finnes to bargater i Sanlitun, og disse er parallellgater. Den ene heter Bargata (酒吧街). Den har innkastere, livemusikk (gjerne lokaltalent som fremfører Beatlesklassiskere), dyrt drikke, og nesten ingen kunder. Så har man den ordentlige bargata, som så vidt jeg vet ikke har noe navn. Her vrimler det av tiggere, gateselgere, uautoriserte DVD-butikker, billig drikke og enorme mengder med folk. Denne gata er en smal bakgate som ligger bak alt det andre.
En del av den ordentlige bargata, ikke like aktiv på dagtid.

Jeg har forresten fått tilbake pukkelrygg-kjolen min, og nå er den et skjørt. Bilde kommer snart.
Skrevet i Bakgrunn, Sett og hørt | 2 kommentarer »



















































